Jeg legger ut hele turreferatet samlet, slik at det blir lettere å lese gjennom det. Turen vår gikk som noen kjenner til fra Ålesund via Lofoten til Nordkapp, før vi kjørte hjem igjen via Finland og Sverige. Vi kjørte 4542 km i løpet av 2 uker, og skaffet oss minner for livet.
Dag 1: Ålesund-Børsa(293 km)
Endelig var dagen kommet. Dagen da turen skulle starte, turen som vi nå hadde planlagt og forberedt oss på de siste månedene. Vi hadde blitt møtt med mye skepsis og en del entusiasme, men uansett så var dette en tur vi var bestemte på å gjennomføre. Vi skulle til Nordkapp, samme hva slags vær vi kom til å møte. For det var vel det vi var mest skeptisk på, noe som skulle vise seg å stemme.
Denne dagen hadde vi allerede ordnet med overnatting, slektningene på Børsa ville svært gjerne ha besøk av oss. Så dermed var det bare å klive i vei nordover. Vi kjørte til Tomrefjorden der vi gjennomførte et nødvendig dekkskifte, da vi regnet med å kjøre 3000-4000km i løpet av turen. Fader'n skiftet begge dekkene, mens jeg nøyde meg med framdekket, da jeg allerede hadde byttet bakdekk tidligere.
Vi hadde egentlig planer om å kjøre Atlanterhavsveien, men disse ble skrinlagt etterhvert som vi kjørte, da vi så at tiden ikke strakk til. Vi var veldig uheldige med fergene, spesielt Vestnes-Molde som vi kom ca 30 sekunder for sent til. Vi valgte å kjøre en ny vei som vi aldri hadde kjørt før, som gikk via Surnadalsøra, og det visste seg å være en stor suksess. Senere på turen skaffet vi oss mc-kartet, og nært sagt som forventet var den veien avmerket der.
I Børsa fikk vi akkurat som i fjor et kjempeopphold, med flott oppvartning av mat og hyggelig selskap. Og med to gode senger ble også natten god. Må nesten legge inn Børsa som første overnatting neste år også, selv om turen da nok vil gå mot sydligere strøk.
Dag 2: Børsa-Mo i Rana(500 km)
Denne dagen startet litt senere enn nødvendig, var ikke avgårde fra Børsa før etter 1200, og når vi i tillegg hadde et par stopp i Trondheim by gikk det lang tid før vi hadde turtempo. Stoppene i Trondheim ble gjennomført fordi jeg ønsket solvisir på hjelmen min. Slet med å bli komfortabel med det innebygde solvisiret i hjelmen, men siden ingen av butikkene hadde riktig visir inne, måtte jeg bare venne meg til det ordinære.
Etter planen skulle vi ta av mot Kystriksveien med Grong, men etter å ha diskutert litt bestemte vi oss for å droppe det og heller kjøre E6'n. Dette gjorde vi av tidsmessige årsaker, siden vi hadde kjørt Kystriksveien til Mo i Rana i fjor, bestemte vi oss for å spare den tiden til senere. Vi hadde kjedet oss veldig opp til Grong på E6'n, og var egentlig ikke helt i humøret til å fortsette. Likevel fortsatte vi, og etter å ha kjørt noen mil begynte ting å løsne. Veiene ble mer svingete og dermed ble humøret desto bedre. Vi la oss i dragsuget til en Audi TT som kjørte aktivt, og dermed forsvant milene fort.
Vi hadde et ønske om å overnatte på Yttervik Camping utenfor Mo i Rana i løpet av turen, da vi likte oss der så godt i fjor. Og når vi kjørte i det tempoet som vi gjorde, passet det perfekt å overnatte der. Ringte tidligere på dagen for å bestille en hytte, for vi ankom ikke campingen før rundt 2200. Vi fikk oss en hytte med utsikt over sjøen, i motsetning til i fjor da vi sov i boligen til høyre på neste bilde. Servicen var strålende, og første natten i lakenposer ble overraskende god.
Dag 3: Mo i Rana-Bodø(356 km)
I dag var en seig morgen, og vi fikk ikke levert fra oss nøkkelen før 1150. Vi var på veien noen minutter senere og dro til noe som må være norges styggeste by, Mo i Rana, der vi tanket opp før vi startet for fullt. Denne dagen skulle vi kjøre Kystriksveien opp til Bodø, og rett og slett kose oss på svingete veier i nydelige omgivelser.
Da vi nærmet oss denne fergekaia så vi en ferge ute i fjorden, som jeg regnet med skulle legge til kai innen rimelig tid. Men da vi kom dit 1410 fikk vi vite at den hadde gått klokken 1400, og at neste ferge ikke gikk før 1640. Som den sjarmerende jenta i kiosken sa det; "Det hær e Nordland". Med god mat og drikke, i tillegg til en is, ble ventetiden ikke så lang som forventet. I tillegg fikk vi fikk med oss nyttige tips og råd om Finland, av en finne vi kom i snakk med. Så ventetiden ble ikke helt forgjeves ,tross alt.
Kom godt i gang igjen etter fergen, men det ble noen stopp for å ta bilder. Første attraksjonen vi kom til var Svartisen, som visste seg godt frem fra motsatt side fra fjorden.
Dagens siste "fotografistopp" var ved Saltstraumen, som fascinerte oss begge enormt.
Vi ankom Bodø i 2200-tiden, og fant oss et gatekjøkken der vi inntok et godt måltid, slik at vi var klar for natten. For underveis på dagens etappe, hadde vi blitt enige om å ta ferga Bodø-Moskenes 0045 om natten, i håp om midnattssol og en minneverdig overfart. Å ta ferga om natten skulle vise seg å ha både positive og negative sider.
Dag 4: Bodø-Leknes(258 km)
Vi skulle som sagt ta fergen Bodø-Moskenes 0045, og ankom fergeleiet en god time før avreise. Men ettersom klokken nærmet seg 0045 uten at noen ting skjedde, skjønte vi at noe var galt. Som vi fryktet var fergen var forsinket, og den var ikke forventet å ankomme Bodø før 0300! Så da var det bare å ta tiden til hjelp. Vi fikk på oss mer klær og spiste nattmat, og dermed forsvant noen minutters venting. Litt over 0200 kom hurtigruten "MS Polarlys", som var et heftig skue.
Fergen vår kom litt før 0300, og var avgårde igjen ikke så veldig mange minuttene etterpå. Jeg hadde egentlig planlagt å døgne og få med meg midnattssolen, men slik gikk det ikke. Etter å ha lest ut begge avisene vi hadde, så gikk det ikke lang tid før jeg var i søvn, og det ble heller ikke noe midnattssol grunnet skyene. Overfarten tok en rundt fire timer, og det var døgnåpen servering.
Ankom Moskenes i 0700-tiden, og vi ble mottatt med turens første regndråper. Dermed måtte vi finne ly slik at vi kunne få på regnklær, og hva er da mer passende enn et busskur?
Fortsatte videre innover Lofoten på morgenkvisten i jakt på en plass å overnatte. For vi var rimelig groggy begge to etter natten, og var klar for å sove noen timer. Vi stoppet noen plasser for å ta bilder, ellers jaktet vi campingplasser. Etter vel en times kjøring fant vi oss en campinghytte en plass mellom Leknes og Stamsund, der vi sloknet fort begge to.
Vi våknet opp i 1600-tiden, klare for nye eventyr. Syklene fikk seg en kattevask, og ble strippet for unødvendig bagasje. Deretter kjørte vi oppover langs kysten mot Henningsvær, og det var virkelig en opplevelse. Naturen der ute er helt fantastisk! Dro inn i Henningsvær der vi tuslet rundt og knipset bilder. Fikk med oss det meste der ute, inkludert den lokale fotballbanen. Etter det dro vi inn i Svolvær sentrum for å fylle bensin, før vi dro tilbake igjen til hytta for en kveld foran tv'en og en god natts søvn.
Dag 5: Leknes-Tjeldsund(204 km)
Dette ble rett og slett en dårlig dag. Fader'n var blitt skikkelig dårlig i løpet av natten, sannsynligvis matforgiftning, og burde egentlig bare blitt liggende. Men han bestemte seg for å prøve et stykke og se hvordan det gikk. Han styrte selvfølgelig tempoet, og fra min vinkel så det greit ut, selv om han senere fortalte at han slet enormt.
Stoppet i Lødingen og tanket, gikk inn og slappet av litt, og gikk ikke lang tid før fader'n sovnet sittende i en stol. Da var det bare å finne et hotell.
Etter å ha letet en stund, så vi et hotell som lå rett over en massiv bru, Tjeldsundbrua, som virket lovende. Prisen var tett oppunder 1000-lappen, men slik som situasjonen var passet det egentlig bra. Hotellet var flott, og forhåpentligvis den beste medisinen for senior. Krysset fingrene for at han ble bedre, i og med at vi hadde tenkt oss til Alta i morgendagen. En etappe på nærmere 60 mil.
Dag 6: Tjeldsund-Alta(578 km)
Heldigvis var fader'n blitt bedre, nesten helt bra i følge han selv. Vi spiste en solid hotellfrokost, og med utsikt over brua ble det en god start på dagen. Kom oss avgårde i 11-tiden, på en etappe som kanskje ikke var den mest forlokkende. En lang kjøredag, med truende vær og lite spennende veier. Det ble tatt lite bilder, grunnet en kombinasjon av lite fotogene partier og at vi konsentrerte oss om å få milene til gå. Det ble bare kaldere og kaldere etterhvert som vi kjørte, og begynte å nærme meg ispinnestadiet da vi stoppet på Sørkjosen. Fikk på oss mer klær, spiste hamburgere og fyllte bensin på syklene. Dermed var vi klar til å fortsette. Vi fikk varmen i oss, kom over en fjellovergang merket av i mc-kartet, og dermed var livet slettes ikke verst. Vi unngikk mirakuløst nok regn hele turen, selv om det var overskyet 95% av tiden, og til dels skumle skyer.
Da vi kom til Alta hørte vi med alt av hoteller, men samtlige skulle ha minimum 1200kr natten, så dermed ble det campinghytte på oss denne natten også. Fant en fin hytte litt nord for Alta, til 650kr natten. Booket denne for to netter, da vi skulle opp til Nordkapp og ned igjen dagen derpå. En stor dag var i emne.
Dag 7: Alta-Nordkapp-Alta(480 km)
Så var den store dagen endelig kommet. Bestigningen av Nordkapp. En dag som jeg nok vil huske resten av livet. Det var som fader'n sa det; "Nå har jeg gjort 3 av 4 ting. Jeg har vært i Las Vegas, og på Svalbard, og snart har jeg vært på Nordkapp også. Det eneste som gjenstår er å kjøre Route 66."
Turen nordover var virkelig storslått. Startet på svingete og morsomme veier, men etterhvert begynte vi på Finnmarksvidda, noe som betydde mye 90-soner og høy fart. De enorme viddene og de mange reinsdyrene gjorde turen interessant. Var nesten i mål da vi stoppet i Honningsvåg, for å tanke opp og kikke oss litt rundt.
Siste biten på rundt 3 mil gikk sakte avgårde grunnet tykk tåke. Kjørte periodevis under og midt i tåken, alt ettersom hvor høyt over havet vi var. Litt skummelt da det var reinsdyr nesten helt frem til platået. Da vi kom fram visste vi ikke hvor platået var, eller hvor vi hadde parkert. Artig egentlig, og vi kom også frem til platået etter å ha slått følge etter noen utlendinger. Det var 7 grader, overskyet og tykk tåke. Hadde fryktet 4 grader, regn og tykk tåke, så skal vel egentlig ikke klage. Tok bilder av de viktigste severdighetene, så en film og spiste et dyrt måltid. Tøft var det!
Vi var ikke noe særlig giret på å dra sørover igjen, det var kaldt og vi hadde en lang etappe foran oss, men rundt 1700 kom vi oss avgårde. Stoppet etter en liten stund da kameraet begynte å rykke i jakkelommen. Utsikten var rett og slett for god til å passeres uten å fotografere.
Neste stopp var hos noe som så ut som en gammel skole. Virket litt surrealistisk. Bygget lå helt for seg selv en del mil sør for Honningsvåg, forlatt for godt virket det som. Fikk også fotografert en flokk reinsdyr og en koselig plass i samme slengen.
Så stoppet vi midt oppe på Finnmarksvidda. Måtte nesten ta noen bilder for å få med stemningen derifra, for det var spesielt. Så jo vei flere kilometer fremover, masse reinsdyr langs veiene, og et flott lys. I mine øyne de flotteste bildene fra turen.
Kom tilbake til Alta litt utpå kvelden, slitne, men veldig glade til sinns. La oss til sengs for å sove, men det gikk et par timer før jeg sloknet. Inntrykkene fra denne dagen var enorme, og det tok tid å fordøye de. Gleden den kvelden var rett og slett enorm. Jeg visste jeg hadde gjort noe stort, og jeg kunne nesten ikke vente på dagene som lå foran oss.
Dag 8: Alta-Pajala(417 km)
Da var det tid for å bevege oss mot sydligere trakter. På en måte kan du si at målet for turen var nådd, og at resten av turen var en slags bonus. Planen vår var å finne oss en plass nede langs Bottenviken, enten på den finske eller svenske siden, og slå oss litt til ro noen dager. Men Bottenviken var tross alt noen mil sørover, så det var bare å starte kjøringen!
Vi kan også skryte på oss å ha vært i Finland, selv om det tross alt bare ble et par timer. Det var heller ikke mye svinger på de finske hovedveiene.
Reinsdyr krydde det av i de finske og svenske skogene, og slik som de dyrene oppførte seg var det ikke overraskende at en del var blitt påkjørt, dessverre.
Vi ble liggende på et slags brakkehotell denne natten, på den svenske siden av grensen, i Pajala. Det hadde vært hybler tidligere, men nå fungerte det altså som hotell og passet oss helt perfekt.
Dag 9: Pajala-Luleå(230 km)
Sjarmøretappe. Luleå med sine ca 45000 innbyggere virket som en lovende by, og var et naturlig mål for oss denne dagen. Startet opp litt etter 1200, og fikk også i dag nærkontakt med en håndfull reinsdyr.
Det gikk fort unna gjennom de svenske skogene. Stort sett 110-grenser, noe som betydde en marsjfart på 130-135 km/t. Ankom derfor Luleå ganske tidlig på dagen. Stoppet ved en kirke, og lokaliserte aktuelle hoteller på GPS'en.
Prøvde oss på et par hoteller, før vi fant et vi likte. Hotell Aveny var et virkelig koselig hotell, med kjekke eiere og flotte rom. Bestemte oss fort for å forlenge det til to netter, og dermed fikk vi morgendagen til å utforske byen skikkelig.
Dag 10: Luleå
Turen første hviledag. Skulle bare kose oss og slappe av i byen. Fikk dessverre ikke sove så lenge, da frokosten ikke varte lenger enn til klokken 0900. Ble en flott dag, selv om byen var ganske død. Veldig lite folk i gatene, og lite som skjedde.
Fant oss en koselig restaurant der vi hadde en anstendig middag.
Etterpå dro vi tilbake på hotellet og fikk med oss Basel-IFK Gøteborg, fotballfrelste som vi er. Følte oss litt svenske den kvelden, så det var litt kjedelig når svenskene røyk ut på en feilaktig dommeravgjørelse.
Dag 11: Luleå-Umeå(278 km)
Det føltes riktig å bevege seg videre, da Luleå ikke akkurat var verdens navle. Målet vårt var egentlig Østersund, men siden vi tenkte å bruke to dager dit, ble det naturlig å sikte seg inn mot Umeå.
Denne dagen ble mye preget av regnvær. Møtte to skikkelige regnskyller, og kom oss under tak begge gangene. Vi kan selvfølgelig kjøre i regnet, men det er jo mye gøyere å stå under en bensinstasjon/bru og fundere på livet.
Umeå med sine 75000 innbyggere er en passe stor by i mine øyne. Stoppet på turistbyrået der vi fikk ordnet hotell, 4-stjerners til 690 SKR natten. Fikk også parkert syklene i hotellgarasjen. Det føltes som et kupp, og vi bestemte oss fort for å forlenge med en dag. Senere på kvelden spiste vi ute og hadde en virkelig fin kveld. Umeå var en vesentlig bedre by enn Luleå.
Dag 12: Umeå
Turens andre hviledag. Vi bodde midt i sentrum, bare et par hundre meter fra rådhusplassen, der det foregikk sandvolleyballturnering. Det betydde en del folk i gatene, og det var mye koseligere å spasere rundt her enn i Luleå. Vi kjøpte gaver til jentene hjemme, så litt på sandvolleyball, og sjekket prisene på leilighetene her i byen. For i løpet av disse to dagene ble det sådd en tanke om kanskje å studere her. Har egentlig hatt planer om å studere hjemme i Ålesund, men denne byen vekket utflytterlysten i meg. Koselig by, hyggelige mennesker, i tillegg til at prisnivået i Sverige er mye lavere er vel hovedgrunnene til at dette frister mer enn f.eks Bergen/Trondheim.
Middagen ble spist på rommet, brødmat med godt pålegg, og med Jackie Chan på tv'en ble det jo ikke så aller verst. Og hotellsengene er heller ikke å forakte, de er noen hakk mer komfortable enn lakenposene.
Dag 13: Umeå-Østersund(392 km)
Selv om at vi likte oss veldig godt i Umeå, ble det likevel naturlig å bevege seg videre. I dag skulle vi til Østersund, i følge planene, noe som var en passelig lang etappe.
Etter en god frokost satte vi kursen mot den lokale KTM-forhandleren, som ikke overraskende hadde lørdagsstengt. Da var det bare å begynne etappen for fullt, sørover på de svenske autostradaene. Men vi ble raskt avbrutt av et skikkelig regnvær, som gjorde at vi søkte ly en halvtimes tid.
Fortsatte sørover et stykke, før vi tok av mot Østersund, rett vestover. Kom oss til Sollefteå, der en nytt regnskyll ventet på oss. Og denne gangen regnet det skikkelig! Turens verste regnbyge. Vi ble vel værende på Statoilen i over en time, i påvente av bedre vær.
Kom oss til Østersund etter at de verste regnbygene hadde tømt seg. Som vanlig gikk det et par hoteller før vi fant blink, noe som vi også gjorde til de grader. De hadde ikke vanlige rom igjen, så vi endte opp med Herregårdsrummet, til samme pris som et vanlig rom. Herregårdsrummet er et kjempestort rom i eldre, klassisk stil, som ligger helt for seg selv i ene delen av hotellet. Turens beste rom!
På kvelden spiste vi på den lokale sportspuben, der vi også fikk med oss Arsenal-Ajax. En gjennomført sportspub, med hundervis av sportseffekter på alt av vegger, i tillegg til 30-40 tv'er spredd rundt over hele puben. Var ikke noe problem å få sett kamp der nei. Senere avsluttet vi dagen med et par slag biljard på hotellet.
Dag 14: Østersund-Børsa(299 km)
Å oppholde seg i Østersund på en søndag skjønte vi ikke var helt tingen. Helt dødt, ingen åpne butikker, og egentlig kjedelig. Da er det mye koseligere hos slektningene på Børsa. Derfor satte vi kursen mot Trondheim, en av det korteste etappene på turen.
Kom etter et par timers kjøring til Åre, en plass som nok har plenty med overnattingsplasser denne tiden på året. Vurderte et øyeblikk å overnatte her, men slo det like fort fra oss. Det var nok ikke noe bedre her enn i Østersund.
Kjørte bare noen mil videre fra Åre før vi bestemte oss for ta et stopp. Både vi og syklene trengte påfyll. Og beleilig nok var det flere motorsykler som var ute i samme ærend. Fikk tatt noen bilder, spist, og tanket opp syklene før vi beveget oss videre.
Kom oss til Trondheim litt etter 1600, og ringte til Børsa for å høre om vi kunne få et opphold til hos dem. Fikk ikke svar, så dermed begynte vi å planlegge turen videre. Men etter et par minutter ringte det fra Børsa, der de gjerne vil ha besøk av oss igjen. Det ble nok en kjempekveld. God mat, prat om turen, samt noen minutter med det påbegynte OL. En fin siste kveld av turen.
Dag 15: Børsa-Ålesund(256 km)
Den siste dagen av turen. Litt vemodig, men vi så selvfølgelig frem til å komme hjem. Det hadde vært en lang tur, med masse opplevelser og inntrykk, og noen dager til å fordøye det passet bra.
De siste kilometrene av turen gikk fort unna. Vi kom etterhvert bak en Passat, som mildt sagt kjørte friskt! Den hadde noen heftige forbikjøringer, og kjørte egentlig som en motorsykkel. Toppen av kransekaka kom da han kjørte gjennom et byggefelt som lå parallelt med veien, slik at han vant to plasser i køen. Så da vi stoppet på fergen var jeg virkelig nysgjerrig på hva slags type dette var. Til min store forbauselse visste jeg veldig godt hvem det var. Det var treneren til favorittlaget mitt! (Så får dere lure på hva det er).
Kom hjem i 1800-tiden, og det var godt å se familie og katten igjen. Jentene var kjempefornøyde med gavene, og vi var glade for å være hjemme. Siden vi startet for to uker siden hadde vi kjørt 4542 km, og kjørt i tre forskjellige land. Vi har hatt vårt livs tur, blitt rik på opplevelser, og besteget Nordkapp. Så å bruke den siste uken av ferien til å gjøre ingenting, syntes vi var helt på sin plass.
Og verre blir det ikke, når du legger ut bilder av plasser som er vel så kjente for meg. 
