Temperaturen var god. Stemningen. Det kriblet i hele kroppen.
Hun befant seg i rommet ved siden av. Jeg kunne ikke høre henne, men jeg kjente nærværet. Draget.
Mange ville bare tatt fart fra andre enden av huset – stormet gjennom døra, og peist på. Sånn virker det ikke. Som den lidenskapelige slaven jeg er, vet jeg at det er visse forhåndsregler som må tas. Man må kjenne seg klar. Man må lytte til kroppen. Være hundre prosent bevisst på både seg selv, og det man står i møte.
Og ikke minst – man må tenke sikkerhet. Mange liv har gått tapt på grunn av den sistnevnte der. Og enda flere har fått kjenne på det å få livet sitt snudd opp ned, på grunn av at det har godt litt fort for seg i svingene.
Jeg var i mitt beste ligør. Stemning. Ingen tvil. Jeg vre på dørhåndtaket og skøv døra fra meg i ett instinkt sinn. Målrett.
Jeg hadde ikke en gang sett foten inn i rommet før jeg møtte øynene hennes. To frekke, freidige og fryktløse øyne. Formene sto i stil. En oase av deilig geometri. Intet vesen kan påpekes mere fullkomment enn min kjære.
Uten at hun sa noe, kunne jeg høre hun skrek etter meg. Uten å vise det, så jeg hun var klar. Og jeg lover deg; jeg lot meg ikke be to ganger. Jeg var oppå henne før jeg viste ordet av det – og det lidenskapelige samspillet var i gang.
Det skal sies at folk ikke tenker særlig langt. Vi både ser og hører om folk som bare peiser på – det det går, uten å ta en eneste faktor i betraktning. For dem handler det kun om å komme i mål. Og det vet vi og; sånt varer ikke lenge. Noen lærer av en eller flere slike opplevelser, mens noen lærer aldri. Idioter.
Vi tok det rolig. Begynte lett. Pirriet litt på det imøtekommende.
Sånt er viktig. Selv om temperaturen ellers var god, er det viktig å få litt varme i de litt mer vesentlige delene av akten. Litt smøring.
Jeg grep godt om det jeg hadde i hendene idet vi satte opp farten. Jeg hørte hun tok ett godt innpust før hun ga fra seg noen etterlengtede og lidenskaplige lyder. Og jeg etter. Vi var ètt.
Det begynte å gå ganske heftig for seg. Hjertet mitt slo noe som inni granskauen og jeg kjente det fløt mer enn bare blod igjennom årene mine nå.
Med en farlig inngangsfart i det jeg viste var den siste svinge før det hele skulle settes opp mot ett klimaks, la jeg meg helt ned mot henne og grep ende mer tak i henne…
…Jeg gira ned ett gir, for å få maks ut av henne i det vi kom rundt og ut svingen. Turtallet koste seg oppover i toppregisteret og jeg kjente jeg fikk med meg flere og flere hestekrefter. I en evig tidsepoke på rundt 7 sekunder, nådde jeg en stemningsfull toppfart før bevisstheten i meg tok fatt om bremsene. I en herlig deakselerasjon smakte jeg adrenalin med alle mine sanser. Følesen satt godt igjen og gjorde de resterende svingene i dalføret til ett spessielt nevneverdig nachspiel.
I ren fryd førte jeg henne til den lokale bensinstasjonen. Jeg satte henne i fra meg, og lot hun få kose seg litt på tomgang. Hun melte som ei katte der hun sto. Jeg gav meg selv, og henne, to minutter til å komme tilbake til jorden på…
Så tok jeg tenningen og gikk inn å kjøpte meg en is.
Copyright til www.torvald.lekvam.no
nesten sånn det er når jeg er ute å kjører å hehe
F*en dette ble jo døds fett! 
