De forskjellige MC typene.

[Esten]

De fleste her vet vel hva de forskjellige navnene som Touring og Custom betyr, men jeg viser dere allikevel litt om hva de forskjellige typene heter og hvordan de brukes.



Supersport



Mange er på jakt etter sportslige motorsykler. Motorsykler som kan by på perfekte kjøreegenskaper og høy ytelse. Det de er på jakt etter, er fornøyelsen av å oppleve et kjøretøy som formidler finslipt presisjon under de mest krevende betingelser.

Dagens supersportsykler har sitt konstruksjonsmessige utgangspunkt i rene racere. Kravene til lav vekt, presis tilbakemelding og kroppslig nærkontakt med kjøretøyet, er viktigst. Det faktum at supersportsykler også i stor grad blir benyttet til banekjøring, har resultert i at fjæring og bremser er dimensjonert for å ta hånd om ekstreme belastninger.

I og med at kjørekomforten er begrenset og at prestasjonene overgår det de fleste kan gjøre seg nytte av på landeveien, betraktes gjerne supersportssyklene som kompromissløse gateracere. Likevel er det et faktum at den tekniske utviklingen og moderne designprinsipper har resultert i at disse syklene, på få år, er blitt langt mer komfortable og anvendelige i daglig bruk.

En moderne supersportsmaskin er et finslipt kjøreinstrument som også kan by på humane egenskaper. Den et kjøretøy som formidler kompromissløs kjøreglede, enten underlaget er svingete småveier, kontinentale motorveistrekninger eller krevende racerbaner.




Sportstouring



Til tross for at supersportssyklene etterhvert har fått bedre kjørekomfort, er det mange som synes de er for ekstreme. Likevel ønsker de seg en sporty og rask motorsykkel med sikre kjøreegenskaper. Sportstourerne er på mange måter det optimale kompromiss mellom rene sportsegenskaper og god touringkomfort. Teknisk bygger en moderne sportstourer på de samme prinsipper som "R"-syklene. Sittestilling og vindbeskyttelse er imidlertid bedre egnet for turkjøring. Dessuten har motoren høyere effekt på lavt og middels turtall, slik at det alltid finnes rikelig med krefter til f.eks. effektiv forbikjøring.

Sportstourerne blir gjerne betraktet som optimale all-roundere. Den avanserte oppbygningen har resultert i lav vekt og smidige egenskaper, noe som gjør dem svært lettkjørte i daglig bruk. Beskyttende kåpe og bekvem sittestilling, gjør dem egnet til såvel daglig nyttekjøring, som kontinentale ferieturer i høyt tempo. Smidige og sterke motorer sørger for fartsressurser som duger til all slags bruk.

Med ypperlige flerbruksegenskaper og sporty utstråling, oppfyller sportstourerne kravene som moderne motorsyklister stiller til sitt kjøretøy.





Custom



I mange år har customsykler vært de store slagerne. Med lang, lav linjeføring, ypperlig finish og bekvemme allroundegenskaper, har customene en tidløs image som appellerer til svært mange.

I og med at customsykler primært er beregnet på rolig krusing i maksimalt velvære, er ikke dette maskiner som inspirerer til hard kjøring. Styrken ligger i den emosjonelle opplevelsen av å suse avsted på en mektig gromsykkel. Tross det, gir lavt sete og bredt styre fullkommen kontroll i bytrafikk. For ikke å snakke om den befriende opplevelsen man får, ute på den åpne landeveien!

Mange hevder at amerikanerne er opphavet til den moderne custombølgen. Det faktum at mange slike sykler har visuelle likhetstrekk med de amerikanske motorsyklene, skal selvsagt ikke underslås. Likevel er det en kjensgjerning at japansk MC-industri har videreforedlet konseptet. Dagens customsykler, enten de kommer fra Japan eller USA, representerer et mangfold - større enn noensinne.

Customklassen preges også av individualisme. Det å sette sitt eget, personlige preg på sykkelen, er i manges øyne en nødvendighet. Få motorsyklister har et like sterkt forhold til sine kjøretøy som customeierne!




Classic



Vi tar ikke munnen for full når vi hevder at den moderne motorsykkelhistorien startet i 1969. Da lanserte nemlig Honda sin CB 750 Four-modell. Siden har vi fått sykler som Kawasaki 900 Z1, Suzuki GSX 1100 og Honda CBX. Legender i den nære motorsykkelhistorien. I dag figurerer modeller som R 1150R, CB 1300, Z 1000, GSX 1400 og XJS 1300, som klassiske flaggskip hos de de største motorsykkelprodusentene.

Blant dagens motorsyklister er det mange som mener at en "ekte" motorsykkel skal ha den klassiske utstrålingen. Den skal ha bekvem sittestilling, god komfort og fine veiegenskaper. Motoren skal være synlig, uten overdreven bruk av stylingdetaljer. Designen må gjerne være moderne og spennende, bare sykkelen formidler den klassiske kjørefølelsen.

Til tross for en nostalgisk betegnelse, kan disse motorsyklene by på kjøreegenskaper som tåler tøffe utfordringer. Dette tikjennegis ikke minst i de nye streetfighterne. Dette er kåpeløse sykler med høyt styre, tøff stil og svært sporty egenskaper. Streetfighterne er den nye, store trenden i MC-verdenen.

Bredt anvendelsesområde og gode allroundegenskaper. Moderat pris og gunstige forsikringspremier. Det er mange gode grunner til at den klassiske motorsykkelen opplever sin store renessanse!




Touring



Mange mil i maksimalt velvære. Dette er den enkleste karakteristikken vi kan gi touringsyklene. Her er det kjørekomfort, bagasjemuligheter og utstyr som gjelder. Det er, bokstavelig talt, ikke spart på noe for å gi fører og passasjer en luksuriøs turopplevelse. Ikke bare underveis, men også når de kommer til målet, med ønsket om å ha mest mulig bekvemmeligheter for hånden. De dyreste og mest påkostede touringsyklene er spekket med utstyr som gjør reisen til en nytelse. Rimeligere modeller er enklere utstyrt, men også de er konstruert for å gjøre turen mest mulig behagelig.

Velproporsjonert kåpe sørger for å holde fører og passasjer i ly for klimatiske elementer. Myk sadel og høyt styre gir en oppreist og avslappet sittestilling som fungerer i mil etter mil. Motoren har en vibrasjonsfri kraftutfoldelse og rikelig med krefter til smidige forbikjøringer, uten at man behøver å gire ned. Lavt tyngdepunkt og fin balanse bidrar til at de er lette og kjøre, selv med passasjer og full oppakning.

Kort sagt: På en tursykkel er førerens og passasjerens velvære gitt topp prioritet. Vi snakker om luksus på to hjul!




Offroad



Med hånda på hjertet, skal vi innrømme at "offroad" ikke lenger er noen fullgod betegnelse på denne typen motorsykler. De senere års utvikling mot større og sterkere modeller har nemlig gått på bekostning av terrengegenskapene. Modellene har utviklet seg til å bli landeveissykler - med offroad-stil!

Årsaken til denne utviklingen ligger faktisk i klassens popularitet. På kontinentet har slike sykler hatt enorm suksess. Men faktum er at de færreste blir benyttet i terrenget. I stedet brukes de til ren landeveiskjøring. Dette har fabrikkene tatt konsekvensen av. De største offroaderne er blitt ypperlige sykler med en komfort som nesten når opp mot rene tourere. Nå kommer også motardene for fullt - rene offroadere med brede asfaltdekk. Sammen med streetfighterne, er motard den heteste trenden i motorsykkelverdenen.

Men tradisjonelle offroadere er også særdeles populære. De er velegnet i terrenget og kan by på grusveiegenskaper som virkelig er fornøyelige. Til tross for grovmønstrede dekk og myk fjæring, har de også fine asfaltegenskaper og god komfort. I nærmiljøet er de perfekte.

Stadig flere får opp øynene for offroaderne. Enten de kalles crossere, tunge reiseenduroer eller barske supermotards, snakker vi om høy funksjonalitet, ypperlige flerbruksegenskaper og bøttevis med kjøreglede!




Cross/enduro



Dette er syklene som virkelig er beregnet på å ta tøffe tak i vanskelig terreng. Crosserne, de mest avanserte modellene i dette segmentet, er rene konkurransemodeller. Også endurosyklene er i utgangspunktet beregnet på løpskjøring. De har den samme konstruksjonen som cross-syklene, men er i tillegg utstyrt med lys. Enkelte enduroløp foregår nemlig om natten.

Den største forskjellen på cross -og endurokonkurranser er lengden på løpene. Mens moto-cross-løpene blir avviklet på spesialkonstruerte baner og har "heat" av begrenset varighet, foregår enduroløpene over lengre distanser med større variasjon på kjøreforholdene. Enduroløpene er like mye rene utholdenhetskonkurranser. I de senere år, har endurosporten hatt en eksplosiv interesseøkning i Norge.

I og med at endurosyklene er utstyrt med lys, kan de også godkjennes for gatebruk. I så fall registreres de under enduroreglementet, slik at de kan kjøres på offentlig vei i forbindelse med løp eller trening. Noen modeller er også tillatt godkjent etter ordinære kjøretøyforskrifter. I og med at en slik registrering betinger høyere avgifter, faller de dyrere enn rene endurosykler.




Lettvekt



I 1996 ble den særnorske 100-kubikks-grensen for lettvektere erstattet av 125 kubikk. Dermed skjedde en formidabel oppblomstring av interessen. Med nye modeller som, både teknisk og utseendemessig, kan sammenliknes med de største motorsyklene, er lettvekterne blitt en klasse med appell til både ungdom og voksne.

Dagens lettvektere er svært avanserte. De kan by på kjøreegenskaper og komfort av høy standard. Med effektgrense på 15 hester, ligger toppfarten mellom 110 og 120 km/t. Likevel har de krefter nok til å oppnå fint samspill med den øvrige trafikken.

Førerkort for lettvektere kan i dag tas av personer over 16 år. Opplæringen er i store trekk den samme som for bil, med fordypning i de spesielle forhold som berører motorsykkelkjøring. Voksne, som tok bilførerkort før 01.04.1979, har også lov til å føre lettvektere uten å måtte gjennomgå opplæring eller prøve.

For ungdom bidrar en lettvekter økt mobilitet. Den kan også være en spennende og givende hobby. Dessuten gir den trafikkmessig erfaring som kommer til nytte senere. For voksne representerer den en ypperlig mulighet for å oppleve motorsykkel, uten å gå veien via førerkort. Det er faktisk ikke rent få som realiserer den gamle MC-drømmen - på en lettvekter!




Moped



Mopedene opplever en renessanse i Norge. Dette skyldes ikke minst den kontinentale scooterboomen, som nå også er i ferd med å spre seg hit.

Til tross for at dagens mopedbilde domineres av scooterne, finnes det et rikholdig utvalg av forskjellige mopedtyper. Fra enkle og billige bruksmopeder, via tøffe off-roadere, til rå sportsmaskiner med racingdesign. Felles for alle, er en motorstørrelse på maks 50 kubikk og en toppfart, begrenset oppad til 45 km/t. Tidligere hadde mopedene en effekt/fartsgrense på 2,5 hk/50 km/t. Med 45 km/t som høyeste hastighet, finnes det ikke lenger noen effektbegrensning. Dette har ført til at mopedene har bedre trekkevne enn før, hvilket bidrar til bedre flyt og økt framkommelighet, ikke minst i motbakker.

Offroadmopedene har i mange år vært den store slageren på det norske markedet. Nå imidlertid scooterne i ferd med å ta over dominansen. Med elstart og automatgir, er de perfekte i byen. De er også nøysomme i drift og krever moderat vedlikehold. Stadig flere får øynene opp for hvilke muligheter som ligger i scootermopeden. Med spennende design, minimale kostnader og suverene bruksegenskaper, er scooteren blitt det nye trendkjøretøyet.




Scooter



Scootere er ikke lenger hva de var. Fra å være små og praktiske, urbane transportmidler, har de utviklet seg til avanserte kjøretøy med egenskaper og komfort som kan konkurrere med motorsykler. De har ytelser og stabilitet som gjør dem egnet til såvel bekvem befordring på motorveien, som aktiv kjøring på svingete landeveier. På veien mot et stadig bredere bruksområde, har imidlertid ikke de primære scooteregenskapene gått tapt. Lavt sete, praktiske bagasjerom og automatgir gjør dem til perfekte nyttekjøretøy med ypperlige byegenskaper.

Få kjøretøygrupper er gjenstand for så intens utvikling som nettopp scooterne. Det merkes på egenskapene og det synes på designen. Scooterne er i ferd med å bli kjøretøygruppen som virkelig eksponerer bevissthet og god smak.

Uansett størrelse, er den moderne scooteren et praktisk, nøysomt og miljøvennlig kjøretøy. Et trivelig og underholdende kjøretøy som stadig flere får opp øynene for.




mcf

[Mads]

Likte ikkje bilde under lettvekt:p
Kunne vært en råere supersport og;D men bra;D

[Nasse]

[Kjosarn]

[Tim]

Caferacer og supermotard er glemt.

[Langvik]

Trial også faktisk... Selv om det ikkjer er noko stor sport for dei som ikkje veit om den..

[Motorduden]

Trialsyklene er da ikke registrerte.
Om man skulle tatt med alle slags uregistrerte kjøretøy, hadde det blitt med mange fler. F eks disse som kjører på grus rundt en bane med full sladd hele veien. Det er fett å se på, men husker ikke navnet på det.

Men en type sjanger burde de fått med, og det er atv.

[Tim]

Da burde jo like gjerne trike være med. Atv er ikke en MC. Men ganske likt konsept bare med 4 hjul.

[Motorduden]

Trike syns jeg også burde vært med!

Siden moped er med, og atv kan være moped, så syns jeg den skulle vært med.
Er ihvertfall registert i motsetning til trialsykler.

[Tim]

Go-kart kan da også være moped Vil ikke påstå det er så veldig MC-aktig utenom motoren.

[Motorduden]

Ja, det kan det. Men på en atv er det styre og ikke ratt.

[Sigbjørn]

[Tim]

Det er jo det jeg vil fram til Sigbjørn, motorduden mener at ATV burde være med, jeg er delvis enig og uenig. Han brukte da 'ATV kan være moped' som argument, Da brukte jeg like så gjerne "go-kart kan også være moped" som argument for å bevise at om det kan registreres som moped/mc gjør ikke det til MC.

Men fremdeles er jeg enig med motorduden, ATV burde være med. Det burde også i alle fall supermotard og cafe racer.