MC Opplevelser

[KneeDragger]

Var noe jeg tenkte på her om dagen, nå som jeg stadig drømmer meg til bare veier
Så som emnet tilsier er dette en tråd der man kan poste sin Beste og sin Verste Mc opplevelse!
Enten det var og drite seg ut forran kamerater og et perfekt nedlegg på en fin MC tur eller noe annet
Kan starte jeg da!


Min verste mc opplevelse er som følger:

Det er fredag å den lengste dagen i uken er nettopp tatt slutt! Jeg setter meg på sykkelen å starter opp glad og fornøyd kjører jeg
men jeg havner raskt bak en bil som holder 5-10 km/t under fartsgrensen.. Jeg som skulle hjem kjapest mulig gasset på så strax
jeg fant en luke jeg kunne skvise meg forbi på.. Da jeg ligger langsides med bilen skotter jeg inn ruta og ser Frøken Bjargung!
(Den mest gretne læreren som eksisterer og som jeg har i faget tysk der jeg vipper mellom 3-4) Jeg snur meg raskt bort i håp om at hun
ikke så igjennom visiret.. Det ender med at jeg smyger meg ganske så brutalt forbi på utsiden i en påkjøring, gir et blikk i speilet og ser
den gamle damen myse igjennom brillene rett over kanten på dashbordet.. Vet ikke om hun så det var meg, men fikk da altså 3 resten av
semesteret! Hele situasjonen kom litt overraskende på meg og var litt av et kick jeg fikk der

Dette er altså min verste MC opplevelse vis jeg ser bort i fra mitt uhell, som jeg ikke følte for og skrive om akkurat nå

Min beste mc opplevelse:

Dette fant sted en himmelblå varm sommerdag. Jeg var på en liten tur på vei ut mot røyken, da jeg kommer rundt en høyresving. Har god fart og kjenner sentrefugal kraften som strider mot dekkene som sitter som klistret til asfalten. Da jeg kommer rundt svingen er det som en helt ny farge verden åpner seg det blå havet ligger uten en krusning og speiler seg i den varme solen imens et mangfold av knall grønne blader blotter seg for øyet der de dekker de runde fjellveggene så godt de kan. Solen treffer meg i pannen å blender meg noe, men jeg skimmter en fullblods racer i siluett som kommer i motgående kjøre felt. Føreren nikker og løfter hånden jeg responderer med samme honør og kjører avgårde med et smil om munnen.

Dette er blitt opplevelsen som er festet seg, den ligger og duelerer mot da jeg fikk lappen om beste opplevelse!



Når vi først er inne på MC opplevelser og gode turer.. Noen som vet hvilke fjelloverganger man burde ta for og oppleve dette her på sommeren?

[Even]

Værste opplevelsen:
Må vel være da jeg mistet totalt grepet med fordekket (en kompis satt på). Dette var heldigvis i en forholdsvis lav fart, ca 30 km/t. Jeg klarte å redde meg inn ved å sette ut foten (en automatisk respons som jeg ikke klarer å styre etter mange år med terrengsykkel som sport). Fikk en liten sleng og hendelsen gikk over med en liten "obs obs tanke" i hodet.

Morsomste opplevelse:
Fant ikke "beste" som det rette ordet, ettersom å sitte på ikke kan sammenlignes med å kjøre selv.
Isåfall: Jeg satt på med en ninja på en tur som gikk til Oslo, gjennom byen og tilbake rundt Gardemoen. Vi kjørte "forsvalig gris", med andre ord: SYKT FORT! (ganger du 23 med 10, så har du hastigheten vi hadde på topp)

Må nesten fortelle om en annen morsom hendelse under MC opplæringa mi. Jeg var på mørkekjøring, så spurte kjørelæreren gruppa: "Er det noen som har sittet på i en bil som har råkjørt før?". De fleste holdt munnen lukket, jeg for min del følte ikke for å fortelle det jeg skrev over her, så jeg lot det holde med tanken... Det tok ikke lang tid før ei dame sa: "Ja, jeg har faktisk sittet på med en som råkjørte. Han kjørte uforsvarlig fort, hele 100 km/t i 80 sona!!!". Jeg sleit med å holde pokerfjeset da hun kom med hennes "opplevelse"

[Joachim]

Fin tråd! Her håper jeg det kommer mye interessant.


Min verste mc-opplevelse er vel egentlig ganske soleklar. Å kondemnere en splitter ny sykkel under øvelseskjøring er ikke noe særlig. Jeg kjørte en sving som jeg har kjørt hundrevis av ganger før og de fleste gangene i fint driv, men nå gikk det galt. Jeg har aldri sett på den svingen som noe spesielt problematisk, men klart når du kjører lettsykkel så kan de fleste svinger kjøres med bortimot bånn gass, og spesielt denne svingen som kommer etter en lang oppoverbakke. Så da jeg gikk over til SMR'en økte jeg bare farten for hver gang jeg kjørte svingen, og til slutt måtte det gå galt. Fikk etterhvert større og større horn i panna og når de vokste utenfor hjelmen burde jeg vel skjønt faresignalene. Jeg hadde rett og slett altfor stor fart da det gikk galt, og slik som fadern sa det; "jeg så det kom til å gå galt". Han så som dere forstår hele krasjet fra orkesterplass på SM'en sin et stykke bak meg.

Jeg skjønte vel forsåvidt selv at dette her gikk i overkant fort, men la meg i så stort nedlegg som jeg klarte og satset på at det gikk bra. Det kunne det kanskje gjort også, men da det kom møtende bil midt i svingen måtte jeg legge meg enda mer ned og da gikk det ad undas. Svingen er en krapp høyresving, så jeg skle ut rett bak bilen inn mot fjellveggen på motsatt side. Sykkelen knuste rett i fjellveggen, mens jeg tok saltoer bortover asfalten og stoppet i grøfta. Sykkelen spratt ut på veien og jeg var utrolig kjapt oppe for å få den ut av veien. Fadern hjalp meg å få den ut av veien, før jeg begynte å plukke småbiter av veien. Der lå det mye rart. Speedometeret mitt lå i grøfta, og det står på rommet mitt som klenodium den dag i dag. Sykkelen var heller ikke noe vakkert syn. Det mest utenom motoren var knust og skadet.

Hva følte jeg etterpå? Jeg syns egentlig hele greia var veldig surrealistisk, spesielt det å skli/rulle bortover asfalten slik. Det er en følelse jeg fortsatt kjenner på med jevne mellomrom. På en annen side var det nesten surere å tryne med CBR i 10 km/t og skrape opp potta og ødelegge et blinklys, for da gikk det på stoltheten min. Dette her var ganske annerledes. Jeg hadde utfordret de fysiske lover, men samtidig tapt på ærlig vis. Det var selvfølgelig min egen feil og veldig idiotisk, men på en annen side så aksepterte jeg fort det som hadde skjedd. For det måtte kanskje skje på et eller annet tidspunkt, og når det først skjedde så var dette ikke den verste plassen.

Jeg tror jeg har lært en del om motorsykkelkjøring etter dette og klarer nå å verdsette det å kjøre motorsykkel på en annen måte. Det handler ikke bare om å kjøre med kneskrap, men også om opplevelser, fin natur og følelse av frihet. Må bare få understreke at jeg ikke har kjørt som en tulling frem til dette, men akkurat et strekke på 10-15 km, som jeg kjører hver gang jeg kjører tur, har gitt meg en følelse av å kjøre på bane. Det finns ikke politi der(...), og det er egentlig bare å kjøre så fort som du bare tørr og svingene kommer på rekke og rad. Har nok moderert meg litt på denne strekningen, og spesielt ulykkessvingen vil nok aldri bli tatt i en spennende hastighet mer. Det sies at det er "de som har krasjet og de som kommer til å krasje". Jeg tilhører nå den første kategorien og det tror jeg er greit, selv om at jeg ikke utelukker at jeg kan krasje igjen. Alle trenger ikke å gå gjennom et slikt krasj, men for noen er det nok sunt, inkludert meg selv. Den beste måten for å teste grensene slik er og forblir på bane, og det har jeg et håp om å gjøre i løpet av året.


Har veldig mange gode øyeblikk på motorsykkel så jeg tillater meg å komme med flere en ett.

Mitt første virkelig store minne var da jeg skulle kjøre Mito'en for første gang. Jeg hadde da kjørt nærmere 15 000 km på CBR'en, men dette her var noe helt annet. Jeg hadde siklet på denne sykkelen gjennom hele vinteren og tanken om å kjøre denne fikk det til å rundt i forventning. Jeg var den første som skulle ha meg Mito her i byen og da jeg fortalte det til et par sykkelkompiser av meg trodde de rett og slett ikke på meg. "Mito? Haha, som om!" Men det var altså sant. Jeg hadde bestilt den med Solberg Motorsport, flette ny, som den første Mito'en de skulle selge. Den kostet meg alle pengene mine og mer til, men det kom den til å være verdt. Og da den stod rett innenfor døråpningen den 4. dagen jeg var der, så ble jeg så lykkelig. Den så helt fantastisk ut! Det var med en voldsom ærefrykt jeg satte meg oppå og skrudde på tenningen. Det raslet og bråkte, men det hørtes fantastisk ut i mine øre(og det gjør det fortsatt). Svingte meg ut fra Solberg og tuslet meg sakte og sikkert bortover veien, prøvde alle girene og bare hørte på lyden av sykkelen. Så fantastisk! Stolthetsfølelsen som jeg følte da beholdt jeg, og selv om jeg bare skulle på skolen en vanlig ukedag var det stas å sette seg på Mito'en. Den gledet hverdagen min veldig. Kjenner fortsatt jeg savner den, og dette blir en sykkel jeg kommer til å huske med enorm glede helt til jeg går i graven. Kanskje kjøper jeg den tilbake en dag?

Et annet veldig stort øyeblikk var min første tur med SMR'en. For en sykkel! Hadde hatt den stående i garasjen noen dager før det ble kjørevær, og den hadde fått en god dose med stell i form av vask og polering. Kunne lett sitte i en time og bare se på sykkelen og kjenne gleden det ga meg. Så ble det altså kjørevær og sykkelen kunne prøves. Visste egentlig ikke hva jeg gikk til og jeg lurte veldig på hvor mye 34hk ville være i forhold til 15hk. Jeg kjente fort at dette ble noe annet en lettsykkel. Tok meg selv i nesten å være redd, for bunndraget som 34hk er bortimot som på fulleffekt, så å si at det var gøy blir en stor underdrivelse. Følte meg virkelig som kongen med så mye makt i høyrehånda. Og så lettkjørt som den var! Svingene ble spist i et bra tempo helt uten at jeg merket noe av farten. Og lyden! Det var som et orkester i mine ører. Tok meg selv i å tenke hva en skal med musikk, når en kan høre på slike godtoner. I tillegg så satt jeg så godt og oppreist. Det gikk jo ann å se i speilene også. Sykkelen sto til forventingene og mer til og det var virkelig stort. Det var som en drøm som ble sann. Og drømmen er fortsatt ikke slutt...

Et siste minne som jeg vil fortelle om er fra i sommer da jeg fikk prøve Inunf sin Aprilia. Det var et stort øyeblikk. Dette har liksom vært sykkelen med stor S for meg, og endelig skulle jeg få prøve den. Vi var i Valldalen og skulle opp til Trollstigen, noe som er drømmeveier. Det var jeg, fadern, Inunf og onkelen til Inunf. Jeg satte meg på sykkelen, eller kledde på meg sykkelen som jeg vel egentlig følte det. Startet å kjøre og det føltes merkelig, men samtidig helt fantastisk. Han har omvendt giring noe som tok litt tid å venne seg til og det tok også litt tid før jeg skjønte meg på effektkurva. Kjørte som en sinke stort sett hele veien, men forstod sykkelen bedre og bedre ettersom jeg kjørte. Og det var virkelig morsomt! Effektkurva var mildt sagt spennende og sykkelen føltes utrolig trygg og god å kjøre. Å kjøre svinger med denne var helt fantastisk. Turen varte vel ikke mer enn 25-30 minutter, men det er sjeldent jeg har hatt en så morsom halvtime, for dette ga virkelig mersmak!

[Magnus]

De verste:
- Skummel sving under kappkjøring med Ariel Atom 2, ble dratt over i motsatt men klarte å holde hodet kaldt og tynte grensene for hva hornetn klarte maks.
- Traktordekk som falt av en bil med henger i motgående retning som blokkerte hele mitt felt - måtte legge meg over i motsatt, og klarte akkurat å unngå front-mot-front med bilen som kom etter hengeren. Dette var virkelig nær døden!

Høydepunkter:
- Første tur med min trimmede RS125
- Første gang jeg kjørte hornet'n, var et 6 timer langt kick fra Geilo til Hamar.
- Første dag med kneskrap, endte opp med 5 timer med herlig kjøring den dagen.
- Lære å kjøre på hjulet opp til 100 km/t
- Kjøre forbi to sykler som yppet seg - med kneskrap?
- Fartsrekord med Robins kawa, fyy søren! (under de tryggeste omstendigheter)
- Wheelie's med SXV'n til Chris! Fantastisk sykkel
- Joakims RS250, fikk meg til å føle meg 16 år igjen. Det er en sinnsyk sykkel!!!
- Alle de flotte turene vi har hatt med Robin, Chris, Morten, Loffen. Sett fantastisk landskap, hatt det kjempekoselig sammen.
++++++ mange flere som jeg ikke kommer på nå, som sikkert er mye mer opplevelse enn dette. Er litt for sent på kvelden til at jeg kommer på alle.

[inunf]

Har vært oppturer og nedturer. Var ganske surt den gangen jeg oppdaget at ramma på NSR'en var knekt, og jeg måtte kjøpe ny selv. Var også en stor nedtur den gangen RS'en skjærte seg. Mistet halve sesongen pga. ebay-deler som kom 3 måneder etter at jeg hadde kjøpt dem.

Den aller verste opplevelsen hadde jeg sommeren 2007, da det gikk opp for meg at politibilen jeg hadde sluppet forbi var ute etter MEG. Husker jeg tenkte at nå blir det fengsel, for jeg hadde ikke kjørt særlig pent. Heldigvis hadde de bare snittmåling. 118 km/t i 80-sona. Mista lappen i 4 mnd. og fikk 8000 kr i bot. Dette var andre sesongen på rad som ble ødelagt.

Har hatt mange fine opplevelser også. Husker onkelen min prøvde en Pan European på en sånn demonstrasjonsdag og jeg fikk sitte på. Jeg var vel 16 eller noe slikt, og hadde aldri trodd at en så stor turbuss kunne gå så hinsides fort.

Var også en veldig stor dag da jeg sto med lettlappen i hånda. Jeg var den eneste som hadde lettsykkel på ungdomsskolen min, og det var skikkelig stas.

Kan også nevne den dagen jeg hentet RS'en. Hadde kjørt en fulleffekt BMW 650 på kjøreskolen, og syntes den gikk ganske dårlig. Overraskelsen var derfor stor da jeg fant ut hvor godt RS'en gikk med 34 hk. Brukte å gå ned i kjelleren for å se på den (det gjør jeg fortsatt). Jeg kunne ikke fatte at jeg hadde kjøpt meg noe så fett!

Den første tungsykkelen jeg kjørte synes jeg også fortjener å bli nevnt. Det var en ny BMW R1200S med ekstrautstyr som jeg fikk låne av jobben i fjor vår. Sykkelen kostet over 200 000 kr, og jeg hadde hatt tunglappen i ganske nøyaktig to dager. De stoler tydligvis på meg


Må også nevne den gangen jeg fikk prøve sykkelen til faren til en kompis av meg. Det var en 2003 Aprilia RSV Mille Colin Edwards replica, nummer 14 av 461 eksemplarer, og sannsynligvis den eneste i Norge. Selvfølgelig full av carbonfiber, Öhlins rundt om, radialmonterte brembo-calipere og et eget race-kit. Eneste sykkelen jeg har prøvdt som er i nærheten av RS 250 når det gjelder kjøreegenskaper.

Illustrasjonsfoto.

Den aller beste opplevelsen må alikevel være første gang jeg kjørte RS'en uten plomberinger. Eksosventilene hadde låst seg på helt åpent, så den gikk som en dass under 9 000 rpm (var omtrent som å kjøre trimma moped). Med en gang du passerte 9 000 rpm var det som å skru på en bryter. Da var det bare å prøve å holde seg fast, med forhjulet hengende høyt over bakkenivå. Fantastisk morsomt.

Regner med at 1. turen med RSV'en kommer til å bli ganske bra den også

[KneeDragger]

Utrolig artig å lese alle de gode Opplevelsene og på den andre siden spennende men kjipt og lese om de dårlige! /

Sikker på at det er flere en kun "store-gutta" som har hatt gode og kjipe opplevelser på MC Bare og slenge ut litt om
de minneverdige opplevelsene deres! (trenger ikke og være på 1000ord, kan være så simpelt som mitt eller mindre)

Vil helst ikke ha så mange off-topic poster, men tilot meg denne for og prøve og få litt liv her igjen!

[Gonsholt]

Har ikke så mange gode opplevelser enda!
Beste må vell være 1 gang jeg var ute og kjørte Mitoen min

Men har en ganske ille

Satte meg på sykkelen til min far og vi hadde vært ute og kjørt i godt og vell 2timer.. Så var det på tide etter mange svinger og bakker og ut på E18, tengte dette var kjangsen for og slippe taket og få strekt litt i henda og kroppen for så det kom en trailer i sikkert 100km/t på siden, så tengte at det ikke var kjangs og kjøre ut forran..

Han er en av de som aldri råkjører, men bare koser seg langs veiene..

Men så skjer det værste av alt! Han ser at det ikker mere av linja og han må ut på veien eller så måtte bremsa ned for lastebilen.(fletteregelen) Så han girer ned et hakk, gir bån gass på 8000rpm og løser ut godt og vell 100hk rett ut forran lastebilen i 110km/t og jeg er på vei til og dette rett bakover.

Det første som slo meg var "Nå blir jeg overkjørt og dør"!
Beina mine var så høyt at jeg slo venstrebeinet i armen til faren min og det blei litt "Shaky" i sykkelen.
Vi var jo på vei ut forran lastebilen så jeg datt ut mot høyresiden.

Heldigvis klarte jeg AKKURAT og få tak i stroppen rundt magen på kjørejakka til faren min og redde meg inn..
Etter den opplevelsen har jeg ikke sluppet taket, dette tror jeg er det værste oplevelsen jeg har vært med på

[Tommybrokhaug]

Den verste opplevelsen må være når jeg tryna med lettsykkelen.
Fikk bakjulet på et fotgjengerfelt som var vått, og tryna greit hardt.
Endte med 5 skruer og en plate i ankelen og 2 uker på sykehus. Ødela den sesongen for å si det sånn

Den beste må være enten den dagen jeg fikk lettlappen eller en dag på gardermoen motorpark.
Hadde slitt i 2 runder med å ta igjen en gsxr600 med rsen. Ha dro fra meg lett på langsletta, men tok han endelig i innbremsinga og svingen...
På yttersia Har aldri glist så bredt noen gang....

[SnurreSprett]

Vet ikke hva min verste er. om det er en av "nestenulykkene" (som virkelig kunne gått galt) eller når det går galt og utfallet ikke blir så værst tross alt.

Men min verste sessong er da disse hendelsene kom på rekke og rad men min tredie R sykkel og etter XXX antall mil i land og utland og jeg følte meg som en trygg sjofør.
Først kjørte jeg inn i sentrum i bygda jeg kjenner veldig godt, der hadde dem laget et fortau jeg ikke hadde fått med meg, måtte legge ned mer en hva som er mulig på alt for kort tid og velta. Ikke den store hastigheta men sykkelen skled over fortauskanten. Var også varmt den dagen og jeg hadde akkurat åpnet jakka litt for å lufte litt. Så der bannte jeg som f.. med mange riper på sykkelen, knekt nedre kåpe og gearspaken samt et lite skjønnhetsarr på skulderen.

Så etter en mnd med passasjer en fin søndagstur kjørte jeg inn i en tunell.
Som alle vet ser en dårlig når en kommer inn i en tunell, og da kjente jeg styret riste så smalt det og så hoppet bakenden opp og til siden, vet ikke hvor mye men det føltes som det skulle gå skjit men det gikk bra.
Endte med knust underdel på andre kåpa, knust mellomdel på eksosen og en fet ripe i bakdekket. Torte bare å kjøre sakte rett hjem.

Skaffet nytt dekk etter noen dager som jeg satte på en kveld, hoppet rett i seng og glemte hele dritten da jeg sto opp.
Hadde kjørt ca 2km og lå i ca 100 da en skogsdue fløy opp og for gjennom vindskjermen før den traff meg i brystet.
Impulsivt strammet jeg vel alt av muskler men hørte selv brølet da all luft ble presset ut. Stoppet for å sjekke om hjertet fortsatt slo og tenkte "det er jaggu ikke meningen jeg skal kjøre sykkel i år"
Snudde for å se hvordan det så ut, dægger'n så mye fjær det er på en fuggel!!! 50 km2 av veien så ut som en slagmark.
Kjørte så videre, rolig. Kjørte forbi en kompis i en bil, møtte litt yr..!!! Tenkte jeg på det??? kom til en sving der jeg la sykkelen litt mer ned en før. Hadde ca 120. Og helt uten forvarsel for baken ut og jeg så rett i autoværnet.
Så husker jeg lite men innbiller meg at jeg rullet før jeg traff grøfta og alt gikk kast i kast.
Når alt var stoppet beholdt jeg fatningen og torte jeg ikke å røre meg, men lå en stund for å kjenne etter. Alt var svart da jeg tilogmed hadde jørme inni visiret.
Flere kom til og sykebil ble ringt.
Men det gikk bra.
Sykkelen bommet såvidt på autoværnet, traff grøfta og tilogmed bakfelgen revnet. Ramme og motor var det eneste som var helt. Jeg fikk bekreftet av han i bilen at jeg hadde rullet langt bortover asfalten ør jeg traff grøfta, det som berget lemmene. Det eneste jeg hadde truffet i grøfta var myre og jørme, men enda så hadde jeg et kutt på ene leggen og i sida.
Ble sydd og lå til observasjon ut dagen og slapp hjem mot at jeg hadde oppsyn. Hadde forstrukket hver enda muskel i kroppen og klarte nesten ikke å legge meg til sengs engang. Vondt absolutt over alt, tilogmed kjevemusklene.

54m spor i asfalt og grøft,samt 19m hverken politiet eller jeg klarte å forklare. Lignet på spor etter støtte eller lignende i samme retning som resten av velten. Men sykkelen smalt som sagt rett ned uten forvarsel.
Politiet trodde forklaringa mi og jeg fikk et par tusen i bot for uforsvarlig kjøring..!!

Men sluttet jeg der`?`?`?`? nope.

Og grunnen er alle di vannvittige fine turene rundtomkring på vår jord.
Vet ikke hvor mange km jeg har kjørt totalt men jaggu har jeg opplevd mye, og kan neppe si en spesiell tur som var ekstra stas.
Flere titals MC-Treff, fin natur. Tyske, svetsiske, franske, østeriske og italienska alper, svingete veier, sol, tørr asfalt, nye rekorder, mestring, sammenkomster, hyggelige mennesker, havari, mekking, osv. osv. Kan vel neppe nevnes på en stk server
Jeg er vel bare rettogslett bitt av MC-bassillen

[SJ92]

Den beste opplevelsen på sykkelen er nok turen jeg tok på min gamle sykkel ut hurum og langs Drammens fjorden, over til svelvik med Svelvik ferja og hjem igjen. Den turen var rett og slett nydelig

De to værste er vel når jeg kræsja i fjord.
Og det som skjedde istad når bakhjulet mitt låste seg i en sving på vei til hytta.
Lå i ca 70-80, og plutselig merker jeg at sykkelen bremser som søren, og jeg plutselig ligger bredt, så får clutcha den ut og sykkelen retter seg opp igjen. Jeg kjører inn til siden og tenker over hva f*aen som skjedde nå. Så starter jeg sykkelen, men har veldig lavt turtall, så jeg tar på choken og ser om det hjelper, og fikk opp turtallet og kjører videre.
Etter 300-400 meter skjer det samme igjen men på rett vei, så jeg fikk clutcha den ut på nytt og trilla inn på en side vei. Går av sykkelen og tenker hva som kan være galt og ser over om det er noe som har skjedd, så ser jeg at den slangen som går ut av forgasseren hadde sklidd av. Får tatt på den igjen, og ser over en gang til. Så kjører jeg videre, med et ekstra øye på tempen, og klar til og clutche ut igjen