Det starta med at jeg kjørte moppe, ble tatt for å kjøre på et fortau, trimma, 2 på, en uten hjelm, uten bakbrems og kjørte uforsvalig fort.
Da bestemte jeg meg for at jeg gidder f*aen ikke plombere ned den til 45. Det er jo rett og slett en fare for trafikken, så da bestemte jeg meg for å ta lett lappen. Tok mc kurset, og litt banekjøring før det dro ut på veien, kjørelæreren min er skiitrå. Sitter bakpå og sier "men faaaaaaa*n da petter hva er det du driiiiiiiiiiiiiver med nåa?" også kalte han meg for adhd hitler og motherfcker noen ganger.
Første kjøretimer var jeg sykt stressa og holdt nesten på å kjøre på en som gikk over veien

gikk bare bedre og bedre og når vi skulle kjøre til oslo kjøpte han brus og pølse til meg på bensinstasjonen. Tok teorien i sommerferien i fjord og klarte den på første forsøk med 3 feil.
På oppkjøringsdagen måtte jeg tiidlig opp for å ta oppkjøring. Var sykt trøtt og fikk hele tiden beskjed om å skjerpe meg. Tenkte at dette kommer jeg aldri til å klare, rett før oppkjrøinga fikk jeg sykt vondt i magen. Heldigvis fikk jeg en syykt sløv sensor, etter jeg var ferdig med alle øvelse i kjøregården 2 ganger sa han at det var noe jeg ikke hadde gjort. Hadde egentlig gjort det men han var bare så sløv. På nødbremsinga klarte jeg å låse forhjulet (det var vått) men reagerte heldigvis så fort at jeg slapp bremsen med en gang og satt beina i bakken. Tenkte at dette går rett og slett ikke.
Når vi kom ut på veien ble alt bedre, klarte å nyte turen, været ble bedre også. Synes det var en herlig tur. Når vi kom tilbake sa han med en gang at jeg hadde klart det, men burde øve meg litt på å bremse litt tidligere før svinger. Da smilte jeg
