Så dette er hva alle pengene dine har skaffet deg? Du har nå iallefall fått deg Norges sjefeste motard, og det tror jeg helt ærlig at det er.
Lyden var jo vanvittig barsk FØR du skiftet eksosanlegg! Hvis noen lurer på hvordan denne går? Vel, når du setter deg på den for første gang gjør den ikke veldig mye ut av seg, setet føles litt mykere enn det ser ut til å være, sykkelen er slank og høy. Den kunne til forveksling vært en moped for en utrent person. Den er rett og slett så liten og lett! Den føles såklart mye mer solid enn en moped og kvaliteten er MYE høyere, materialvalget er helt annerledes osv, men dette er først når du går den etter i sømmene at du merker de helt store forskjellene. Så starter du den (ehhh, forsøker ihvertfall), etter litt om og men kommer den til hektene og gjerne med et stort smell etterfulgt av masse dunking så er du der. Motoren er i gang ...
... og du kommer til å tenke på han idioten som sammenlignet dette med en moped?!? For lyden av dette beistet gir selv den mest impotente gamle grinebiteren av en tysker ståpels så han kjenner lederhosen blir stram over skuldrene! Dette er for sykt! En "liten" sinna V-twin på steroider! I motsetning til RSV og 996 f.eks er stempelslagene her kort fulgt av hverandre og man hører godt at det er en V-twin. En hissig, turtallsvillig og potent twin.
Du setter sykkelen i første gir og slipper rolig ut clutchen mens du møter med gassen. Sykkelen skyver villig avgårde fra første omdreining omtrent! For oss som er vant til 2-taktere føles dette ut som en orgie av dreiemoment som møtes av et veldig kort første gir (ihvertfall om du har planer om å bruke gassen). Og om du er så uforsiktig at du gjør nettopp det, bruker gassen, ja så forsøker sykkelen å rive armene av deg! Den hopper framover som om den blir pisket bare du tenker på å vri litt på holka. Sånn er den forsåvidt i alle gir! Du kan ligge i 70km/t i 5.gir å bare cruise med den, men vrir du holka sparker den i fra og du ser det digitale speedometere nærmest hopper oppover med 10km/t for hver gang du greier å tyde tallene, til du passere 150-160 og den begynner å stabilisere seg. Det er fortsatt mer å gå på, men det føles ut som om det går mer enn fort nok! Så du slipper opp gassen litt, motorbremsen kommer inn, men ikke så mye at det ubehagelig, men motorbrems er det. Du girer ned til 4.gir, mens du forsiktig mellomgasser. Farten krabber nedover mot 100km/t i det du nærmer deg en sving, så ned i 3.gir, farten er nå rundt 90km/t i det du begynner å legge deg over. Midtveis i svingen begynner du forsiktig å støttegasse i det du ligger fint over med en sykkel som føles så styrevillig at du angrer på at du ikke gikk inn i 110km/t i 4.gir, så du øker på med mer gass. MEN, forsiktig nå, for styret begynner å bli veldig lett, det er nesten som om sykkelen VIL ha deg opp på bakhjulet, enda du er ikke ute av svingen enda (husk dette er i 3.gir). Så retter veien seg og du vrir rulla helt bakover igjen, vips så begynner du å nærme deg turtallsperra, drønnet av motoren er det eneste som matcher den sinnsyke aksellerasjonen i det du legger inn 4.gir og mater på videre. Ved neste sving er du allerede blitt såpass mye tryggere på den at du forsøker deg på å gå inn med litt høyere fart enn forrige gang, ikke noe problem, sykkelen følger fint dine bevegelser i det du legger kroppen innover i svingen. Du begynner forsiktig å kontrastyre for å holde sykkelen i fint nedlegg mens du støttegasser. Svingen ebber ut i en kort slette hvor du må bremse inn hardt før en skarp sving. Du får nesten litt sjokk, for bremsene biter så godt, du må nesten begynne å gasse igjen før svingen. Følelsen du har av å til enhver tid ha mer bremsekraft enn du strengt tatt trenger er vanvittig deilig, men også kjent stoff for oss som har RS 250. Jeg brukte litt tid før jeg lærte skikkelig å dosere bremsekraften i forhold til hendelens gang, men det er slett ikke noe problem så fort du får noen km på den. Inn i den skarpe svingen føles sykkelen igjen vanvittig liten og leken, og det smidige chassiset gir deg hele tiden den følelsen du vil ha når du kjører aktivt. Total kontroll. Ut av denne skarpe svingen har du 2.gir og du er nå ute på en lang slette hvor du bestemmer deg for å gi på litt, slippe opp gassen og så vri holka helt rundt. Sykkelen hopper framover og fordekket vil kysse deg på munnen. Dersom du har litt vett fortsatt begynner du forsiktig å slå av på pådraget mens du begynner å tenke på å legge inn 3.giret. Sykkelen lander behagelig i det du slipper opp gassen litt mer og du fortsetter fremover til du til slutt stopper på en busslomme. Litt småsvett og full av adrenalin gir du nå nøklene tilbake til Chris og med et stort smil og et ærkjennende nikk setter du deg igjen på din egen sykkel ...
... fy, så morsomt!
